Bolig, bygget i henhold til prinsippene og lovene i det tradisjonelle japanske huset. Kildematerialet er en typisk tre-roms leilighet i huset til P-3M-serien.
Penetrasjon av russiske og japanske tradisjoner
Hvis du ser på, i det moderne russiske hverdagen, er det ganske mange japanske-japanske restauranter, iQuiban i hvert showcase, kampsport, for ikke å nevne japansk teknologi, fra spiller til bilen. Ofte i deres hjem, folk utgjør et japansk stil rom. Hvorfor er dette fjerne landet så nært forbundet i våre tanker med forståelse av den vakre? I to århundrer kjemper europeerne over dette mysteriet. Form - her er det, tilgjengelig for alle, men innholdet ...
Morgen skyting. Mens den vanlige oppstyret ennå ikke har begynt, hilser han og går inn i leiligheten. Holder en pose på en bambusbenk, i speilet av skapet ser jeg mitt lille forvirrede ansikt. Bambus trunker og runde steiner på gulvet. Ifølge dem, kanskje, vil du ikke passere på hårnålene ... ukjente musikklyder. Det ser ut til at det er flere interessante timer fremover og en utmerket mulighet til å i det minste forstå noe i mystisk japansk kultur og i levetiden til sine tilhenger.
Denne 3-roms leiligheten med et område på 80m2 i P-3M modell type huset ble kjøpt for tre år siden. Kjøpt den uten å fullføre, gjorde den vanlige ombyggingen i slike tilfeller: Kombinert på badet med toalettet, og inngangen til kjøkkenet ble flyttet fra korridoren til stuen. Det var ikke flere urfolks transformasjoner. Deretter var det nødvendig å bestemme hvordan man skal fullføre rommene. Siden vertene lenge har vært seriøst fascinert av øst, ønsket de å bygge sin nye bolig på prinsippene og lovene i det tradisjonelle japanske hjemmet. De hjalp dem i denne designdekoratoren fra galleriet "Zen-til" Nadezhda Smirnova og arkitekt Vladimir Karelov.
Blant start uroen (uten denne skytingen skjer ikke) Jeg går rundt leiligheten og prøver å navigere. Fra en liten salong med runde steiner på gulvet, er det heltall tre rom. En av dem tiltrekker seg straks øynene sine: Komplett ekstraordinære gjenstander, mørke, med tatami på gulvet, er det klart ment for noe viktig og mystisk. Det ser ut til at på grunn av en avviklet dør, er det i ferd med å komme ut med små marinesoldater en kvinne i Kimono. Ja, dette er et terom, det viktigste i dette huset og i den tradisjonelle boligen til japansk. I nærheten er et soverom med et stort pantry, gardiner med en gardiner med et nasjonalt japansk ornament og pasninger som skiller onde ånder. Døren til det romslige rommet med en sofa og et barns skrivebord. Jeg lurer på hva er formålet med dette rommet? Barn? Stue? Snah grenser til kjøkkenet. Fra gangen, omgå en liten salonghall, kan du komme inn på badet. Det er hele leiligheten.
Det er lett å merke seg at interiøret er tydelig delt inn i to soner - den eksterne, "street" (her går hjemskoene), og det indre, hvor de går barfot eller i Tabi-japanske sokker med en gren for tommelen. Den indre sonen inneholder et terom, en stue, et soverom og et kjøkken. I den eksterne, hallen "gårdsplassen", entré og bad. I den indre sonen, Paul Middle, i "Street", som det burde være, stein (steiner, keramiske fliser, porselen stengre).
Denne divisjonen er ikke tilfeldig. Hovedideen til forfatterne var å skape en "gårdsplass", som kombinerer individuelle paviljonger. Tross alt er rommene her - uavhengige, ikke helt sammenkoblede mellomrom. Å gå inn i leiligheten, virker du i den japanske hagen med alle sine attributter: steinlamper, tehus, trær, steiner, etc. Generelt, for japansk, betyr hagen hjemme mye. Selv i store byer som Tokyo, hvor dens tetthet av utviklingen er utrolig høy, vil familien, hvis han har en blokk med land, definitivt plante et lite tre på det og sette en steinlanterne.
Analysere planleggingen, legg merke til en morsom, åpenbart "ikke en russisk" detalj. På badet var i utsiden sonen, så å si, "naivilian". Fra soverommet til toalettet, bare av steiner. Jicky varme etasjer. Kvinners gulvbrett, de er så varme. Avo "Dvorik" i oppvarmingssten er ikke nødvendig. For japansk er ikke preget i det hele tatt. Barn i dette landet fortsetter å gå i shorts, selv når temperaturen utenfor vinduet minker til 5 varme. Men tilbake til plasseringen av badet. Selv om det motsetter seg moderne Moskva ideer, er det helt konsistent med den japanske tradisjonen. Toalettet er vanlig for å utstyre på en fjerntliggende, men pittoresk hjørne av hagen, slik at skjønnheten på en eller annen måte kunne glatte den prosaiske utnevnelse av strukturen.
I Piggy Bank of Ideas
I motsetning til tradisjonelt representative rom, hvor taket er en spektakulær plast, kan en av komponentene i frontinnretningen, badene bare skryte av et beskjedent utvalg av tre-fire etterbehandlingsmaterialer som passer for bruk i fuktig miljø. Ja, og de dukket opp på vårt marked ganske nylig. Fuktighetsbestandig gipsplater, strekklofter og metall- eller plaststativ, og alt som kan "krympe" badene. Sant, i deres fullstendige avhending, det bredeste spekteret av mesterverk av verdensdesign i form av den mest fremtredende rørleggerarbeid. Men som for takfinishen, her er horisonter av designer fantasi ekstremt innsnevret.
Men ikke i interiøret dekorert i etniske stiler. Her utvider mulighetene på grunn av originale, uvanlige etterbehandlingsmaterialer og elementer.
Den japanske, som bor i et lite hus på naturen Lon, bruker en egen hytte som et bad, skjult for nysgjerrige øyne med tykkere av bambus eller sakura. Eieren av modellen Moskva Apartment er dømt til standard fasiliteter, men med endringer i fiksjonen av designere. To tykke bambus truker med strukket lin tau "støtter" taket. Taket i seg selv er også bambus. En bambus trunker av forskjellige diametre er gitter festet til veggene av impregnerte furuhjul. For en ekstra dekorativ effekt er de litt brent og polert. Bambus overfører perfekt overflødig fuktighet innendørs. Tross alt vokste han opp i et fuktig klima, fuktigheten for sitt hjemlige miljø. Bambusbukser absorberer ikke vann og ikke rot.
Langsomt beveger seg rundt i huset, ledsaget av håp, fanger meg selv på det faktum at alt bare berører hendene sine. Her er en rekke teksturer! Rice tapet med ris halm, polert tre, glatt bambus trunker, tynn, som tørr hud, rispapir på bredde og vindu gitter, kaldt keramikk, matter ... tekstur følges enda føtter: deretter et glatt tregulv, deretter vår tatami, Deretter en blomstrende bro, deretter lagdelt porselen stentøy på badet ...
Vi går inn i gårdsplassen. Under bena, kalde runde steiner av grå og brun (vanlige marine småstein), over bambushodene med baner lagt på dem. Sidelys blir tynne stropper av matter i klare slag på en hvit takbakgrunn. Av en eller annen grunn blir Krim-gårdsplassene husket med tau, beslaglagt druer. Det ser ut til at brisen vil blåse nå. Vugl "Dvorika" - Stones og sopp Stone lights, vanlig for den japanske hagen. Den flate steinskålen, som står i nærheten, hint på det faktum at prosedyren er nødvendig. Vi prøver å kaste bort kraftige tanker, siden overgangen fra utsiden skal overføres på innsiden: et te-rom fremover.
Te seremoni (japansk) er en av måtene å opplyste i Zen-buddhismen. Hun passerer i tepaviljongen eller terommet. Det kan vare lenge, noen ganger i flere timer. Mesteren i seremonien brygger te og tilbyr et tema for refleksjon - det kan være en finér eller landskap på en rulle som henger i en spesiell rituell nichelocona. Gjester drikker te, reflekterer og kommuniserer. Strengt malte kanoner omfatter og utgjør under setet, og uttrykket av ansiktet og en tale måte.
Overgangen fra ytre sonen til hjemmet er preget av dråpen av overflaten av overflaten, som rammer småsteinene i "gårdsplassen", 2-3cm over steinen. Inngangen til tehuset er tradisjonelt gjort lavt, 90cm høyt. Innkommende skal forlate utenfor sko, våpen (som betyr et langt samurai sverd) og bue. Siden problemet med våpen ikke er verdt, lener seg, passerer gjennom glidende japanske dører (fusum).
Før oss er et terom i fire og en halv tatami. Skumring. På vinduet-gjennomsiktige sengetøy gardiner. På gulvet, flush med en brett perimeter, tatami var karakteristisk. Senteret er husting, på kullene som metallkokeren er oppvarmet. Jeg ser unwittingly på taket, leter etter et wiggy sted. Nei, alt er rent. Jeg forstår ingenting. Over hodet, mellom trelastene, glitter forgylt papir. I lateral lys er inhomogeniteten til maleriet merkbart, papiret ser gammelt ut, skam, for eksempel japansk elsker. De setter stor pris på sporet av tid på emnet. Det viser seg at dette bare er et kraft-innpakningspapir, som er dekket med gullmaling fra sprøyten.
Jeg kan ikke kvitte seg med følelsen av at jeg er i teatret. Alt syntes å være bevisst gjort for å slå gjesten. Rommet er fullt av de mest fantastiske elementene. Firkantet gulv lamper, et lakkbord, en hylle for en te-seremoni, mange ting på det lange kullet av en trappet garderobe - bare øynene scatter! Mot bakgrunnen av monofoniske vegger ser det alt ut bare luksuriøst.
Jeg trekker oppmerksom på stammen i vinduet, står i seg selv. Det viser seg at te-seremonien krever en rituell nicheloconom hvor en rulle med filosofisk spinning henger og er verdt en Ikeban-ekstremt enkel sammensetning av farger. Hvis det ikke er mulig å lage en nisje, er det et trunk av et tre for å markere en liten undersøkelse av det totale rommet.
Tilsynelatende er te-rommet bare eksternt relatert til en tradisjonell tepaviljong, hvor i tillegg til toconomen og elementene i selve seremonien, bør ingenting være. Atea lokaler - ganske quintessence av alle japanske i huset. Samme rom er ganske stor, og Tatami dekker ikke hele området. På gjenværende plass på eiervinduet engasjert i kalligrafi. For dette er et spesielt bord installert. Så, du kan si, noe som ligner på kontoret, er blitt dannet. To soner av rommet er delt av det berømte japanske skrittskapet Tanza.
Til tross for det faktum at utseendet på moderne japanske leiligheter (oftest en-roms leilighet) er lite i samsvar med estetikken til et tradisjonelt japansk hus, med den minste muligheten, prøver japanskene å bevare disse gamle funksjonene.
En Sunswer Det eneste 12 meter rommet, som er et soverom, og en spisestue, og et kontor, og barn, sammen, de er et sted ja å plassere en toconom nisje med en rulle og bukett. Noen ganger er sammensetningen plassert selv i vinduets åpning.
Se kort inn i soverommet. På tregulvet ligger tatami, på deres bomullsmadrass futon. Veggene er monofoniske, på taket flere diagonale tre striper. To boller lampe. Gravering. Alt er veldig enkelt. Gjennomsiktige matter på vinduet ser ut til å være luft. Den omkringliggende byen er ikke synlig, og du kan forestille deg at du er i fjellet, og rundt på mange kilometer - øde rom, stillhet og luft ... så rolig og intimt, det er selv ubehagelig forsinket i det - det virker at jeg invaderte den forbudte sonen.
Stuen (minst gjester her er nøyaktig tatt) et mye lysere te rom, selv om det ikke er direkte sol på vinduene spesielt laget grill med rispapirinnsatser. Generelt sett er det i den japanske boligen vanligvis ganske mørk, direkte sollys bør ikke trenge inn i det. Dette huset oppnås ikke bare ved å erstatte glasset med ugjennomsiktig papir, men også på grunn av taket på taket. Skygge, halv-ups, den naturlige atmosfæren for japansk. I dette tilfellet er Moskva "Typovushka", selvfølgelig mye lettere. Nesten hvite vegger (tapet for maleri), glattt hvitt tak. På gulvet, som overalt i leiligheten, - planker fra Lark. Takket være luftlaget mellom brettene og betongplaten overlapper (platene ligger på lagene) på gulvvarmen og koselig. Når det gjelder møblene, er det bare vintagebukser (Camphor Tree), en tradisjonell japansk madrass, brettet på en dub-sofa, et lite skap og et barnas bord på en liten skap og et barnas bord. På et bredt bord henger filamenter fra tre og papir. Bambus uokna-trunks med varme rør skjult i dem.
I kistene fra Camphoring Tree i Japan, lagrer tradisjonelt klær. Dette treet overfører din fantastiske lukt av stoffer (forresten, lite lignende på lukten av vår kamferolje). Videre, å være i brystet, passerer ting bakteriedrepende behandling, som er svært viktig hvis klærne (for eksempel dyrt kamono) sjelden sletter. Den samme kamperen forhindrer reproduksjon av ulike insekter.
Ser rundt sirkelen, kan jeg ikke "forstå" dette rommet. Japan og Russland ble blandet med en fantastisk måte. Objekter alle japanske, ekstraordinære og sofaer, og smidd bryst, og samurai sverd, og malte dører. Men å komme inn her, av en eller annen grunn, helt klart forstår russerne sine egne, russere. En glad i japansk kultur er definitivt. Men russerne. Og dette skyldes denne "russland", uforståelig. Kanskje beliggenheten til elementene kan, ved tilstedeværelsen av et evig par "sofa-TV", kanskje utsikten utenfor vinduet. På en eller annen måte er det klart i mindre grad enn i soverommet, i en te og til og med i "gårdsplassen", er dette litt av en litt motstridende atmosfære av det japanske hjemmet til stede.
I russisk tradisjon bosetter vi på kjøkkenet. Vi drikker grønn te fra små kopper. På kjøkkenet, lys, matter, lukke vinduer, rullet inn i ruller, lys forsinkelse bare lave grill med rispapir. På taket og veggene - grønne og beige stadier av materialet, på tekstur som ligner på matten. Dette er en ris halm tapet, rent japansk materiale. De er rett og slett festet, på lim for tungt tapet, men resultatet er svært avhengig av grunnen og nøyaktigheten av operasjonen.
Bak samtalen anser jeg et lavt firkantet bord med en dypere i midten. Et sted jeg allerede har sett det. Ja, det er fire og en halv tatami i den reduserte versjonen! Modell av rommet for en te-seremoni! Jeg er interessert i hvor bordet fra? Det viser seg at han oppfunnet sin elskerinne hjemme. En annen oppfinnelse er en vinkel sofa-benk som vi sitter på. De er laget av mestere fra galleriet. Bordet og sofaen er noe høyere enn japansk, men under den europeiske standarden. Det viste seg praktisk for både japanske måltider og russisk. Jeg måler: Høyden på bordet - 61cm, seter, 40cm. Økende kjøkken er helt vanlig, Moskva. Jeg føler meg i henne som en fisk i vannet. Generelt, hvis te-rommet er den mest "japanske" roms leiligheten, så er kjøkkenet definitivt fokuset på russisk liv. Det ville være overraskende om det viste seg noe annet.
I kjøkkenveggen bryter vinduet gjennom den naturlige belysningen på badet. Den er stengt med matt glass. Jeg husker at jeg hørte et sted at de japanske bønderne, kom hjem etter jobb, først kastet inn i en trefat med varmt vann, hvilte, avslappet og deretter kaste ut tretthet, kommunisert med leksene sine. Er denne tradisjonen blitt respektert her? Ja, det er faktisk et tønne for ablutions, og kjøpte den i Moskva. Det første som rushes på badet er en bred boks med bambusstammer malt i rødt. Dermed lukket all kommunikasjon. Kombinasjonen av røde og hvite keramiske fliser på veggene, hvite rørleggerarbeid og en stor elliptisk trerett på sokkelen - alt er veldig lyst og mettet. På de semi-rektangulære fliser av fargen stonearbeidet til det gamle treet. Dette er en japansk tradisjon for å bruke naturlige nyanser og helst fra de naturlige komponentene. Brun og rød leire, brunt og mørkt tre, svart, hvite, grå steiner, papir, gull er et sett med nyanser av tradisjonelt japansk interiør.
* * *
Går hjem på Raw Moskva-gatene, tenker jeg på hva du så. Hva i denne leiligheten er en så uvanlig penetrering i sjelen? Tross alt er japansk stil fasjonabel i lang tid, og derfor ganske slått. Lette vegger, tregitter, matter, rispapirlamper - disse tingene, enkle og lakoniske, passer vanligvis godt inn i det moderne interiøret, men av en eller annen grunn overføres ikke ånden i den stigende solen. Hvorfor?
For hver slik ting er det mye mer enn en nakent funksjon - det er verdt en bestemt nasjonal ånd, atmosfæren, et mysterium. Videre er det en følelse av at disse elementene er plassert i fremmed miljøet sovnet. De forblir bare et skjema. Som et skall uten bløtdyr. Øst-eksotisk, som vi kjøper dem, forsvinner. Ioner synes å være stengt i seg selv.
Er det mulig å "Japan" i russisk jord? Sannsynligvis mulig. Men bare hvor de virkelig bor på japansk. Idello er ikke i huset med spisepinner, enten det er matter og lanterner fra rispapir (selv om det til slutt, og dette er viktig). Japansk livsstil er selvbegrensning, asketikk og kolloller, vanskelig å nå en person av vår kultur. Den kjente te-seremonien er 2-3 timers konsentrasjon, og til og med på gulvet. Få av oss vil tåle en slik goodwill.
Unikhet i huset med hvem vi møtte er at de bor her ikke "i stilen" i Japan, men hennes ånd. Ja, i noen grad, dette er en russisk manns spill uansett er ikke en japansk. Det er veldig morsomt å se hvordan i prosessen med spillet russiske og de japanske lagene vises fra hverandre. Er det samme, dette er det mest seriøse spillet "til Japan" i interiøret i en boligbygning, som jeg måtte se.
Tatami-halmmatte 5 cm tykk, dekket av den vevde kluten fra stokken iGU. Det sitter på det, de sover på den. Tatami har en størrelse på 18090cm. Den japanske vurderer fortsatt kvadratmeter i kvadratmeter, men tatami. "Rom i 6thas" - en slik setning kan høres i moderne Tokyo.
Fuseum-glidende japanske dør-partisjoner med en tykkelse på ca. 2 og en bredde på ca. 90 cm (rispapirpolystil). Høyden på fusen er mye lavere enn dørene våre - bare 180 cm.
Hibacylhem, på kullet som oppvarmet vann for te og oppvarming av rommet. Hvis du bruker renset japansk kull i briketter, kan hibacy brukes i det lukkede rommet, slik kull gir bare varme, uten røyk.
Fot-tradisjonell japansk madrass, fullpakket med bomull. Det er tykt, tungt, faller ikke og tar uniformen at han gir ham. Fotpreparater brukes av rå bomullsbolter, som er manuelt skilt fra bokser og forynget.
Toconomatual nisje, den nødvendige attributtet til et te eller boligrom. Fraværet av en scroll-Ca-mono med en filosofisk spinning eller landskap og blomsterarrangement - Iketubana.
Redaktørene advarer om at i samsvar med boligkoden til den russiske føderasjonen, er koordinering av den gjennomførte omorganisering og ombygging nødvendig.
Arkitekt: Vladimir Karelov
Designer: Nadezhda Smirnova
Designer: Nota Mariet
Se overpower.